Innen 2050 skal Norge være et lavutslippssamfunn.
Idar Kreutzer mener Drammen er på god vei.
– I lavutslippssamfunnet blir noen teknologier vinnerteknologier. Det er noen som kommer til å utvikle produkter og tjenester som blir en del av løsningen, ikke bare nasjonalt, men også internasjonalt. Og gjennom dette er det fullt mulig å skape verdier og arbeidsplasser, sier Idar Kreutzer fra talerstolen under Statens Vegvesens nasjonale Bypakkekonferanse, som ble avholdt i Drammen i september.
Idar Kreutzer (55) er økonom og ledet Storebrand gjennom en årrekke. Nå er er han administrerende direktør i Finans Norge og utgjør ekspertutvalget for grønn konkurransekraft sammen med danske Connie Hedegaard, EUs tidligere kommissær for klimaspørsmål. De to har gjennomført åtte store dialogmøter, 100 konferanser, og har mottatt 17 veikart fra næringer som ble utfordret til å si noe om sine ambisjoner.
Nye arbeidsplasser
Kreutzer peker på utfordringene Norge som nasjon står overfor når vi nå skal tilpasse oss lavutslippssamfunnet: Vi skal fortsette å skape verdier og vi skal skaffe mellom 5.000 og 10.000 nye arbeidsplasser i privat sektor i året de neste 15 årene. – Utfordringen blir enda større når vi tar med SSB sitt anslag om at vi vil miste 130.000 arbeidsplasser i oljesektoren. Disse arbeidsplassene har gjennomsnittlig åtte millioner i årsomsetning. Det skal derfor 12 til 15 årsverk i turistnæringen eller varehandelen til å for å erstatte én jobb i oljen, sier Kreutzer. Likevel er han optimist.
Donkeyboy og Godset
Kreutzer referer til den den svenske økonomen Kjell Nordström, som for øvrig gjestet Drammen under Eiendomsdagen 12. oktober. Nordström vektlegger samspillet mellom gode bomiljøer, effektive samferdselsregioner, et levende kulturtilbud, effektive og målrettede kompetanseklynger, og arbeidsplasser og næringsvekst.
– Det er jo noe av dette man har fått til i Drammen! sier Kreutzer og fortsetter: – Det er kanskje ikke tilfeldig at Drammen har befolkningsvekst og sees på som en av de attraktive byene å flytte til, at det har vært vekst i sysselsetting, at byen er navet i en av de mest innovative og verdiskapende aksene i Norge, og samtidig at Donkeyboy gjør det bra på hitlistene og at Strømsgodset har gjort det bedre enn på en stund? Der er en sammenheng mellom disse tingene, sier Kreutzer.
Flinke folk
Han tror mye av oppskriften ligger i at byen fra starten definerte et mål; at det skulle være et godt sted å bo. – Et godt sted å bo tiltrekker seg flinke folk. Flinke folk tiltrekker seg næringsvirksomhet. Næringsvirksomhet og flinke folk er et godt grunnlag for å bygge kompetanseklynger. Et levende bymiljø trenger et levende kulturliv, sier Idar Kreutzer. Samtidig ser han at byer som Drammen også på et tidspunkt møter et veksttak der infrastrukturen settes under press og der byen er nødt til å gjøre nye investeringer og ta nye valg for å komme videre. Her mener Kreutzer at de byene som lykkes best med en integrert areal- og byplanlegging er de som lykkes best med næringsveksten.
Tekst: Unni Claussen
Denne saken er tidligere publisert i Drammen 24.